Heisann.
Long time, no blog.
Jeg fikk en utfordring fra Vanilla, om å skrive 7 ting som folk sannsynligvis ikke vet om meg. Noe som også kanskje var ment som et kom-deg-opp-på-blogghesten-igjen-spark bak.
Problemet mitt er bare at jeg snakker så mye om alt mulig, at jeg ikke føler det er mye de nærmeste ikke vet om meg.
Men jeg skal gjøre et forsøk.
1: Da jeg var lita snakket jeg høyt for meg selv når jeg var alene. Og da snakket jeg egentlig ikke til meg selv, men jeg snakket til noen jeg følte var der. Jeg følte at jeg aldri var alene, så jeg snakket med dem. Fortalte ting ut i luften feks. når jeg var ute og gikk. Jeg sluttet med det etter noen tilfeller da jeg hadde vært ute og gått, og det plutselig dukket opp folk bak meg, og div. Jeg synes dette var flaut, og bare derfor sluttet jeg. Det tok faktisk litt tid å venne seg av med.
2: Jeg har fundert mye på Guds eksistens opp igjennom årene, og jeg var på et tidspunkt veldig religiøs, hvor jeg ba mye til Gud, og leste i bibelen.

3: Da jeg gikk på skolen hørte jeg mye på klassisk musikk når jeg gjorde lekser. Jeg hadde lest at dette hjalp med konsentrasjonen, og fikk samtidig veldig sansen for den type musikk.
4: Jeg blir lett hektet på ting. Noe som kanskje ikke er så rart, men jeg blir også hektet på filmer. Hvis jeg ser en bra film, kan jeg gjerne se den om og om igjen i løpet av kort tid. Da jeg var yngre gikk jeg feks. på kino, og så samme film 5 dager på rad.
5: Ang. filmer er jeg veldig glad i "guttefilmer". Action og thriller er en god kategori. Dette er delvis fordi jeg er veldig følsom, og lettrørt. Jeg er derfor helt utslitt etter en rørende grinefilm, og det tar en stund å komme seg igjen etterpå. Det er ikke lenge siden jeg så Titanic igjen, for 2. gang siden 1997, og jeg gråt gjennom heele filmen. Etterpå klarte jeg ikke å snakke om det jeg hadde sett, fordi jeg bare gråt og gråt. Kjempe slitsomt. Av samme grunn har jeg aldri sett The Notebook som jeg har hørt er så fin, og rørende..

6: Jeg leser veldig sakte, og stokker ofte om på bokstavene i ord. Jeg har ikke dysleksi så vidt jeg vet, og det er ikke noe som hemmer meg i hverdagen, men kan være litt flaut når jeg skal lese noe høyt.
7: Da jeg var 5-6 år, ble jeg sjekket om jeg burde begynne et år tidligere på skolen. Jeg tegnet blandt annet en tegning til en jeg snakket med. Han spurte meg om det var tegning av et troll i skogen, mens det faktisk var ei jente som var i skogen. Siden dette er noe av det eneste jeg husker av den scenansen, har jeg trodd at jeg kanskje skulle holdes tilbake et år, og at de trodde jeg var litt treg. Det er ikke lenge siden min mor kunne oppklare saken for meg, og i tillegg fortalte at det ble opp til foreldrene å gjøre det de følte var rett. De valgte å sende meg på skolen sammens med de som var på min alder, noe jeg er veldig glad for i dag. Jeg ville gått glipp av flere evige vennskap hadde de valgt annerledes.

Det var det. Da sender jeg utfordringen videre til FineMinner.